Hvordan beregnes uføretrygd?
Det var en omfattende endring i reglene for beregning av uføretrygd i 2015. I denne artikkelen går vi ikke inn på regelverket før 20115, kun regelverket for beregning av uføretrygd etter 2015.
Formålet med endringene i 2015 var å gjøre det mer lønnsomt å jobbe selv om man mottar uføretrygd, samt gjøre uføretrygden mindre aldersdiskriminerende ved at det var opptjeningstiden de siste 5 årene som hadde betydning fremfor opptjeningen de siste 40 årene.
Dette er hovedregelen for beregning av uføretrygd.
Når du i dag får innvilget uføretrygd er det de 3 beste inntektsårene av de siste 5 årene som legges til grunn for beregningen av din uføretrygd.
Disse 5 årene beregnes ut ifra uføretidspunktet, ikke tidspunktet uføretrygden ble innvilget på. I praksis vil det ofte, men ikke alltid bety, siste arbeidsdag før du ble sykemeldt. Perioden med sykemelding og arbeidsavklaringspenger (AAP) legges med andre ord ikke til grunn.
Bergningsgrunnlaget indeks justeres opp til dagens nivå, i henhold til den samtidige økningen i folketrygdens grunnbeløp. De 3 beste årene regnes deretter ut ifra det indeks justerte inntektsgrunnlaget.
Det er kun indeksjustert inntekt opp til 6G (6 ganger folketrygdens grunnbeløp) som danner grunnlag for uføretrygd. Inntekt over dette tas ikke med i bergningsgrunnlaget.
Uføretrygden beregnes ut ifra dette utgangspunktet med 66% av de 3 beste inntektsårene. Dette beløpet ganges deretter med uføregraden din.
Det vil i praksis si at dersom du blir 100% ufør får du 66% av inntektsgrunnlaget ditt, men dersom du bare blir 50 % ufør får du kun 33 % av inntektsgrunnlaget ditt, men da er det forutsatt at du har vanlig inntekt for de 50 prosentene du ikke er ufør slik at du kommer bedre ut av dette enn om du har full uføregrad.
For å få innvilget uføretrygd må du for øvrig ha vært medlem av folketrygden de siste 5 årene før uføretidspunktet samt blitt mer enn 50 % ufør.
Dersom du blir ufør før du fyller 26 år har du rett til en minstesats på 2,66 ganger folketrygdens grunnbeløp hvis du er gift eller samboer, eller 2,91 ganger folketrygdens grunnbeløp dersom du er enslig. Dette gjelder selv om du har lite eller intet inntektsgrunnlag.
Muligheter for ekstra tillegg i uføretrygden!
Du kan også søke om forsørger tillegg dersom du forsørger barn under 18 år eller ektefelle uten egen inntekt. Det kan også oppnås særtillegg for eksempel for personer med lav uføretrygd, flyktninger og lignende.
Uføretrygd kan også gi deg rett til honnørkort og hel eller delvis sletting av studielån fra lånekassen.
Regelverket vedrørende uføretrygd er omfattende. Ovenstående er en betydelig forenkling og kan fremstå som misvisende i ditt spesielle tilfelle. Rådfør deg derfor alltid med advokat og/ eller NAV da dette sannsynligvis har stor betydning for din økonomiske fremtid.